Det dukker stadig opp nye rockabilly band i USA, og denne gangen er det en trio fra Detroit det er snakk om. Det er imidlertid ikke helt ferske musikere det er snakk om. Chris Giorgio (trommer) har spilt med Forbidden Pigs og Hot-Rod Lincoln i California, Bill Giorgio (gitar) hadde sitt eget band, The Waykools, og Rudy Kowalski (bass) spilte med Detroit bandet Rockabilly Cats. Plata er forøvrig produsert av Lee Rocker fra Stray Cats. Men dette er ikke noe Stray Cats rip off. Bandet spiller heller ikke autentisk rockabilly. Låtene er ofte, i melodilinje og oppbygning, mer beslektet med pop og new wave, men presentasjonen er umiskjennelig rockabilly. Slap bass, rock'n'roll gitar og pumpende rytme sørger for det. Hvis jeg skal våge meg på en sammenligning med andre band, blir Whyos og Spanic Boys kanskje de det er mest beslektet med, men tidvis er også Rockpile og den mest pop-ete utgaven av Matchbox band som dette kan minne om. Jeg sier ikke at de høres ut som disse, men det er mer i samme gate som disse enn, si, hverken Stray Cats eller Dave & Deke Combo. Det er nesten bare originaler her, den eneste låta som kan sies å være hentet fra rockabillyens arkiv over klassikere er Eddie Fontaine's Nothin' Shakin'. Skal man tro pressemeldingen deres, har de satt seg ore og bringe Detroit tilbake i rampelyset som musikkby og rockabilly tilbake i populærmusikkens mainstream. De klarer nok ikke noen av delene, men de har lever en plate som svinger, om enn noe snilt til tider, og at det kan gå hett for seg i lokalene når Nobody's Business spiller opp, har jeg ingen grunn til å tvile på.TE