Først et lite hjertesukk. I disse tider er det lett å beklage seg over popmusikk med cowboyhatt og linedancing og folk som mener country bør høres ut som Kiss og Status Quo. Men Dagbladet har klart å skaffe seg en anmelder som mener country bør høres ut som Eagles og Bruce Springsteen. En fyr som ikke bare er åpenbart historieløs og vegrer seg for å gjøre noe med det, men som i tillegg er helt på siden av både trender og the real thing. Hvor finner de dem? Er det et mål å samle Norges mest på jordet anmeldere i en avis?
Grunnen til denne tiraden er at Derailers siste CD ble avfeid som temmelig uinteressant i Dagbladet, og det på et temmelig tynt grunnlag. La det være sagt med en gang: Dette er ikke nyskapende country. Dette er solid plantet i tradisjoner fra Bakersfield, Texas og Tennesee. Bakersfield Sound, Honky Tonk og Rockabilly. Men det er solid gjennomført, og på høyde med de forbildene Derailers har i Ray Price, Buck Owens, Webb Pierce og George Jones. Og det uten at de gjør en eneste coverlåt. Tolv originaler, smakfullt produsert av Dave Alvin.
Det er mid. tempo two step som dominerer her, This Big City, Lies, Lies, Lies, Jackpot, men Vision To Dream On er en ballade i George Jones ånd, som kan få det til å gå kalt nedover ryggen på enhver som er tøff nok til å gråte i ølen. She Left Me Cold er hundre prosent rockabilly, 100% Pure Fool er rask honky tonk på grensen mot rockabilly (90% rockabilly), mens Desparate Ways er femti prosent rockabilly. Mye prosenter her, sistnevnte veksler mellom rask rockabilly og roligere honky tonk. Den låta som skiller seg mest ut er balladen Swan Song, som er skrevet av bassist Vic Gerard og som han i sin tid spilte inn sammen med Rick Broussard i Two Hoots And A Holler. Den har fått mer country feeling nå, med steelgitar, men er fortsatt vanskelig å plassere i noen musikalsk bås.
Alt i alt er dette en meget sterk CD, som fortjener toppkarakter innen sin genre. Hvis du liker honky tonk, og synes det er mening i at folk fortsatt spiller og skriver låter innenfor denne stilen, kommer du garantert til å elske denne.
Let me start with making one thing clear: this music is not expanding the country universe. This is rooted in tradition from Bakersfield, Texas and Tennessee. Bakersfield Sound, Honky Tonk and Rockabilly. But it is very well performed, and fits in well alongside Derailers’ sources of inspiration, like Ray Price, Buck Owens, Webb Pierce and George Jones. And there’s not a single cover on the CD. Twelve originals, in a tasteful production by Dave Alvin.
Mid. tempo is predominant, with songs like This Big City, Lies, Lies, Lies, and Jackpot. The ballad Vision To Dream On is clearly in the spirit of George Jones, and it will send a shiver down the spine of anyone tough enough to cry in his beer. She Left Me Cold is one hundred percent rockabilly. 100% Pure Fool is fast honky tonk bordering on rockabilly (ninety percent rockabilly), while Desperate Ways is fifty percent rockabilly. A lot of percentages here, in the case of Desperate Ways the explanation is that it changes between fast rockabilly and slower honky tonk. The song that is most different from the rest is the ballad Swan Song, written by bass player Vic Gerard and previously recorded when Vic was playing with Rick Broussard in the band Two Hoots And A Holler. The song has some added country flavor now, including a steel guitar, but it is still difficult to nail down in any particular category.
All over, this is a strong CD, one of the best in its genre for some time. If you like honky tonk, and you’re glad people still write and play songs of this kind, I know you’re going to love this one.
TE