Dale Watson leverte en skikkelig programerklæring på sin debut CD med låta Nashville Rash. Nå er han tilbake med en ny CD, og den er solid plantet i de samme tradisjonene. Merle Haggards ånd svever over disse låtene, 14 i tallet, men de er alle originaler, skrevet av Dale selv. Og selvfølgelig har han en låt om country denne gangen også. Sist gikk han til angrep, og fortalte at han var allergisk mot den nye countryen. Denne gangen trygler han sin lokale DJ om han ikke kan være så snill å spille en ekte country låt, A Real Country Song. Det er det samme spekteret av musikk vi finner på denne CDen som vi gjorde sist. I tillegg til Honky Tonk two stepperne, er det Texas swing, Poor Baby, trucker låter, Truckin' Man og Truckstop In La Grange, rolige ballader, Blessed Or Damned og Everyone Knew But Me. Og skal jeg si meninga mi, og det skal jeg jo, det er derfor jeg skriver dette, er det de mere up tempo låtene som er best. Det er liksom noe uforløst over enkelte av de roligste låtene. Tekstene til Dale, selv om de kretser rundt tradisjonelle country temaer, klarer ikke å slå seg frem til der de mest sentimentale følelsene dine sitter og gjemmer seg på samme måte som Honky Tonk på sitt beste. Det som gjør seg best på disse låtene, er Dales stemme. En solid baryton som er like stor som Dale er liten. Men misforstå rett. Dale er en av de som holder country tradisjonene i live, og denne CDen er bra, og kanskje også et strå vassere enn den forrige. Dessuten er han en usedvanlig sympatisk fyr, som kommer til Norge nå i høst.
TE