Dave & Deke Combo er fra L.A., og det merkes. Dette er solid inspirert av California rockabilly, hillbilly og swing. Særlig tydelig er påvirkningen fra Collins Kids, som de for øvrig har backet ved flere anledninger, både i oppbygningen av flere av låtene og i frasering og replikkveksling mellom Dave og Deke. Et visst novelty-preg er det også på de fleste av låtene, og Dave Stuckey, som skriver de fleste av dem, er inspirert av country komedie par som Homer & Jethro og Lonzo & Oscar. Ellers er gitarspillet til Deke Dickerson intet mindre enn imponerende. Hans store helt er Merle Travis (som for øvrig lærte Larry Collins mye), men det er også mye Joe Maphis i hans spill. Han har for øvrig også et surf band på si, noe som merkes i låta El Cumbanchero, en surf/flamenco aktig sak, dog uten noen surf lyd i gitaren. Her er det clean pickin' hele veien. I låta Deke's Hot Guitar, som handler om at Deke sovner backstage og drømmer at han må spille for St. Peter for å slippe inn i himmelen. Her går han gjennom hele repertoaret av gitarister, bl.a. Joe Maphis, Merle Travis, Les Paul og Scotty Moore. Et snev av Everly Brothers dukker også opp, i låta Let Go of Louie. Her er det etterstrebet autentisitet. Innspillingene er gjort på gammelt utstyr, og alt er selvfølgelig "High Fidelity Monophonic Sound". Plata er for øvrig dedikert til "The great west coast country shoot-outs of the 40's and 50's: Town Hall Party, Hometown Jamboree, Cal's Corral, Hollywood Barn Dance, Cousin Herb's Tradin' Post, et al..." På CD'en er det tre eller fire (jeg er ikke helt sikker) bonuslåter. Disse er tidligere utgitt på single, og er altså ikke med på LP'en, som til gjengjeld gjør seg mye bedre: Det er et flott cover. En av bonuslåtene, Chrome Dome (Deke beklager seg over sitt manglende hår!), er for øvrig et av skivas sterkeste spor, i hvert fall sett med rockabilly øyne.
Så hvor bra er det? Det er selvfølgelig veldig bra. Disse gutta får til akkurat det de prøver på. Det er ikke verdens råeste rockabilly, mer polert og mer swing enn for eksempel High Noon, men vil du ha det sånn som dette, så er det ikke mye å klage på. Aner du et lite forbehold hos denne anmelder? Kanskje, jeg vil gjerne ha det råere som rockabilly, eller mer jazzete som swing/western swing. Det blir likevel små detaljer. Dette er så suverent og elegant gjennomført, at denne skiva klart kommer til å havne på lista over årets mest spilte.TE